• Sigrid

Stranger Drinks – overflødige gleder på miljøbudsjett

Oppdatert: april 28


De som har prøvd å leve «zero waste», kan innrømme at det ikke alltid er lett. Noen ganger kan man begynne å lure på om det i det hele tatt er verdt stresset. Skal man ikke ha noe glede i livet? Hvor mye livskraft skal man sløse på å kjempe mot et inngrodd bruk-og-kast-samfunn? Hvilket tomt liv må man leve i angsten for å sette feile klimaspor? Noen ganger tenker jeg at det er lettere å droppe overflødige gleder slik som fest eller vennemiddag. Fordi å delta uten å skape avfall føles uoverkommelig. Det ikke en god måte å leve på, det er ikke bærekraftig i det lange løp, men er mitt eneste alternativ å gi opp? Eller kan jeg kan finne balansen mellom å leve miljøvennlig og å tillate meg å, vel, leve? Hvor miljøvennlig kan jeg for eksempel gjøre temafesten jeg planlegger til 25-årsfeiringen min?


Brukt og lånt

Temaet er Stranger Things og 80-talls-nostalgien er høy. De som har sett netflix-serien vet at er det en ting festen min trenger, så er det lyslenker i metersvis! Det hadde vært lett å løpe ut og kjøpe nye på nærmeste Clas Ohlson, men til hvilken pris? Utfordringen blir å skaffe dem uten produksjonsutslippene fra en ny lenke. Redningen? Bruktmarked i appformat. Jeg scroller Tise og finner gull. En flerfarget lyslenke … i Oslo. Søren. Frakt. Likevel resonerer jeg at miljøkostnadene for frakt over fjellet, fortsatt er mindre enn for både ny produksjon og frakt, og det mest sannsynlig fra et produksjonsland langt, langt borte. Klikk, chatt, kjøp. En lenke i boks. Samtidig sender jeg ut en utlysing til en venner og familie. Ikke lenge etter har jeg sikret meg nok julelys til å sees fra månen.


Gjør det selv

Noen som husker pappmasjeen fra barneskolen? Det gjør jeg, og et raskt internettsøk forteller meg at en kopp mel til tre kopper vann blir helmaks lim. Dermed strimler jeg opp avis og legger lag på lag med limdynkede biter rundt min søsters smykkestativ. Smykkestativet er forøvrig utformet som en hånd, og en natt tørketid, en tom tørkerull og en ny runde pappmasje senere, har jeg en demigorgon-hånd stikkende ut fra en portal til «the upside down». Tilføy et malingstrøk og lim fra en limpistol, så har jeg et unikt stykke dekor laget på minimal miljøkostnad.


Festen nærmer seg, og dekoren henges opp. Pappbokstaver på veggen, portal på pipen, og i taket de utallige, små lyspærene. I tillegg er Wills maniske virrvarr av underjordiske tuneller klistret opp bak sofen, tegnet på baksiden av gamle regninger, brev, og brukte notatark. I stuevinduet lurer silhuetten av en «mind flayer», også den er klippet ut i pappavfall, og malt i akrylmaling. Jeg betrakter det ferdige resultatet, og tenker at jeg praktisk talt er en kunst- og håndverks-lærers våte drøm.


Miljøkostnaden

Festen går sin gang, og snart sitter jeg igjen med gode minner og et heftig hangover, men det er dessverre ikke det eneste. Festlighetene har satt flere spor, og nå gjenstår det å telle opp klimaavtrykket. Frakten over fjellet, strømmen brukt av lyslenkene i løpet av natten. Jeg kan dessverre ikke være sikker på om strømmen i stikkontakten kommer fra rene kilder. Det blir notert som en potensiell klimautgift. Jeg brukte også lim, teip og maling, og selv om jeg brukte lite, blir dette også notert. Det verdt å merke seg at dekoren jeg lagde ikke lenger kan gå i papirdunken, men det ville uansett vært synd å kaste den etter ett bruk. Jeg forsøker å forlenge levetiden ved å selge den som halloween-pynt på bruktappene. I tillegg sitter jeg igjen med glassflasker og metallbokser, og selv om de resirkulerbar, krever også det energi. For ikke å snakke om det avfallet som ikke kan gjenvinnes. Røykstumper og chipsposer. De må dessverre gå i restavfall. Noe miljøkostnad har det altså vært, og det kan være vanskelig å vite om jeg skal måle suksessen i det forbruk jeg hadde, eller i det jeg unngikk.


Verdt forsøket?

Det kan virke bortskjemt og overflødig å holde fest i det hele tatt, men jeg er likevel fornøyd. Jeg har fått i pose og sekk. Jeg har både tillatt meg å feire, og gjort en innsats for å spare miljøet. Jeg innser at ikke alle har muligheten til å investere den ekstra tiden det tar å lage dekor fra bunnen av, men å handle på brukt-app anbefales. Hvem liker vel ikke å handle fra sofakroken. Dessuten er det billigere. Regner du med det faktum at jeg selger videre både lenken og dekoren, går jeg faktisk i null økonomisk. Og det at dekoren hovedsakelig var laget av avfall og at lyslenkene var brukt og lånt, gjør at de reelle klimautgiftene jeg har hatt, er forbruk der alternativene på kort sikt er ute av min kontroll. For eksempel hvorvidt strøm og frakt er klimanøytralt. I det lange løp kan vi jobbe for at også dette endres. For at alt forbruk skal gå i null, men i mellomtiden får vi nøye oss med et stadig mer ydmykt miljøbudsjett.


28 visninger
KONTAKTSKJEMA