• Sigrid

Med insekter på tallerkenen


«Jeg føler litt at jeg er på fear factor!» Utbryter en venninne idet hun tar et tygg av sirisstacoen sin. Jeg har stått på kjøkkenet i timevis, og nå er gjengen samlet rundt matbordet. Sjokoladekake med saftig glasur, hjemmelaget hvitløksbrød med hummus, fersk pizza fra ovnen og fredagsklassikeren taco. Retter som normalt får de fleste av oss til å sikle som en tegneseriehund over en saftig T-beinstek, men denne gangen har menyen også en litt utradisjonell ingrediens.

Du har kanskje hørt det før, i fremtiden kommer vi til å spise insekter. Mange mener at grunnet den raske befolkningsveksten, ressursbruken, og effekten den har på et stadig mer vaklevorent økosystem, vil det neste logiske steget være å avle og spise insekter. Noen vil grøsse ved tanken, men ser vi på tallene er det mye som peker mot at insekter sant nok er et bærekraftig og næringsrikt proteinalternativ. Faktisk er det mer protein pr. 100 gram i insekter som sirisser og melormer enn det er i biff. I tillegg er utslippene av klimagasser i produksjonen minimale sammenlignet med klimaværstingen. Jeg synes insekter som fremtidsmat er et spennende konsept, men kan jeg få venninnegjengen min til å tenke det samme?

Insekter som mat i Norge og Europa

Det er vanlig å spise insekter i 80 prosent av verden, men her i Norge og Europa regnes det som ny mat. Ja, insekter kommer faktisk inn under begrepet «ny mat» i EUs ny mat-forordning, og venter på å bli godkjent for salg. Det er, for alle som ønsker å starte opp etter 2018. Heldigvis for meg, finnes det et par fremtidsrettede bedrifter som var tidligere ute, og som kommer inn under overgangsordningen. Det vil si at de allerede før 2018 var godkjent av mattilsynet, og kan omsette produktene sine til 2020, eller til EU enten godkjenner eller avviser innsendt søknad. Siden entomophagy, det å spise insekter, er en voksende industri både i Norge og i Europa, lover det godt for insektbøndene. Selv kjøpte jeg insektene mine fra en bedrift på Gjøvik, og ventet spent på pakke i posten. Nervøs og begeistret ved tanken på hva jeg hadde i vente.

En fremtidsrettet meny

Jeg er ikke kokk. Jeg vil ikke engang kalle meg en erfaren hobbykokk. Jeg er mer et, over gjennomsnittet interessert, matvrak og en hyppig seer av matvideoer på Youtube. Det vil altså si at jeg var i mildt sagt ukjent terreng når det kom til å planlegge matrettene. Likevel skisserte jeg opp menyen ganske raskt. Alle liker sjokoladekake, pizza, hvitløksbrød og taco, ikke sant? Jeg ville holde meg til kjente og universalt likte retter i første omgang, i håp om at det kunne friste også de mer skeptiske i gjengen til å prøve. Utstyrt med insektene og de gode, gamle oppskriftene mine, var jeg klar til å prøve meg på kokkeleringen, men dagen før insektfest slo en tanke meg. I en fremtid der tradisjonelt dyrehold er redusert, vil det ikke da være ulogisk å bruke oppskrifter tunge av egg, smør

og andre dyreprodukter? Jeg bestemte meg modig for å gjøre oppskriftene veganske.

Den store kvelden.

Det er kanskje vanskeligere å samle en hel venninnegjeng enn å få fem jenter til å spise insekter, men nå var dagen endelig kommet. Jeg veide og målte. Rørte, eltet og stekte. Smør erstattet med vegansk margarin, fløte erstattet med kokosmelk, og en fjerdedel av melet erstattet med insektmel. Snart hadde jeg sjokoladekake pyntet med glasur og blomster, brød penslet med hvitløk- og persillemargarin, og pizza toppet med melorm. Til sirisstacoen hadde jeg salat, mango i biter, og stekt løk og paprika. Jeg var svett, sliten og spent da gjestene ankom.

Det var blandet interesse i venninnekretsen. Holdningene rangerte fra mildt skeptisk og nysgjerrig, til fullstendig uinteressert. Et par modige sjeler tok sjansen på å smake herligheten, andre takket pent nei, og holdt seg til vin og sosialisering. «Hvis du tenker på at du spiser insekter…» sier den ene og rynker litt på nesen over pizzaen. Det er en enkel pizza med hjemmelaget bunn og pizzasaus av løk, tomatpuré og kokosmelk. Et par beskjedne biter mozzarella gjør pizzaen til den eneste ikke-veganske retten. Spredt på toppen er stekt melorm og ruccola. Når jeg selv tar et tygg, smaker jeg ikke melormene engang. Bare brød, saus, ost og ruccola. Som en hvilken som helst vanlig Pizza Margarita.

«Og med disse føler jeg at jeg kan lukke øynene og late som jeg spiser nøtter.» Konstaterer en annen venninne i referanse til tacoen. Den lille tacolefsen er fylt med salat, mango og paprika. Mellom grønnsakene kan man skimte et lite sirisseben. Hun har rett, sirissene smaker veldig som nøtter, men utseende får jentene i sofaen til å vri seg og le av hvor absurd det hele er. «Den har fjes!»

Selv klarer jeg to stykker melorm-pizza, litt hvitløksbrød med hummus, en sirisstaco, et stort

kakestykke og flere sirisser som snacks før jeg er stappmett. Og da er jeg stappmett. Det er en proteinrik meny vi har foran oss. Kaken smaker for eksempel som en hvilken som helst annen sjokoladekake, men det skal knapt et stykke til før magesekken føles tung og full.


Suksess eller skrekkscenario?

Jeg er og blir nok den i gjengen som er mest åpen for insekter på tallerkenen. Faktisk merket jeg, etter flere uker å ha forsket på insektmat på nettet, at jeg var overaskende avslappet der jeg gnafset i vei på pizzastykket mitt. Tross melormene som var vilt synlig under ruccolaen! Og etter første siriss, hadde jeg nærmest ingen mental hinder for å stappe innpå et par til. Faktisk kan jeg tenke meg å spise mer siriss. Kanskje med dipp til, eller med et spennende krydder. Det er nok i hodet det sitter, og barndomslæren kan være vanskelig å overkomme. Har man fått det for seg at de små krypene er mat derimot, går insektene lett ned. Både på pizza, skjult som mel i kake og hvitløksbrød, eller tittende frem i tacoen. Melormer alene derimot blir ikke førstevalget mitt fremover. De gjorde lite av seg i konkurranse med pizzasausen, men som ren snacks synes jeg de hadde en svak, stram ettersmak.

Jeg ble heldigvis ikke alene om å tørre å smake, likevel sitter jeg igjen med rester. Jo, maten var god den, mente gjestene, men de måtte innrømme at de ikke var direkte henrykt over hva som var i. Det var kanskje en tanke som var litt vanskelig å svelge. Da gjenstår det bare å spørre seg: blir insekter fremtidens mat? Selv har jeg ingen store motsetninger, men fra en venninne rundt bordet kommer det et kort og rungende: «I hope not».


FAKTA


Insekter, eller produkter fra insekter, som mat kan ikke omsettes i Norge før det er godkjent som ny mat i EU/EØS. Unntaket er produkter som ble omsatt lovlig på det norske markedet før 2018. Les mer på mattilsynet.no

Insekter inneholder en mengde nyttige næringsstoffer. I tillegg til høyt proteininnhold kan man mellom dem også finne kalsium, jern, vitamin A, B12, og omega 3 og 6.

Hvis man er allergisk mot skalldyr, er det fare

for at du også er allergisk mot å spise insekter. Dette er fordi insekter og skalldyr har veldig lignende eksoskjeletter.

Det er kun melbiller/melormer, sirisser og gresshoppe som foreløpig er godkjent for omsetting i Norge.

Insekter kan avles opp på lite areal og krever lite vann og mat før «høsting». Produksjon av insekter slipper også ut langt mindre co2 pr kg protein enn tradisjonelt dyrehold.

0 visninger
KONTAKTSKJEMA